Utarbeidet av: Harald Vik-Mo, september 1997

EKG 12 avledninger tatt ved innkomst i sjukehus 3 timar etter smertene starta.

Utarbeidet av: Harald Vik-Mo, september 1997

Diagnose: Koronar hjartesjukdom (Hjarteinfarkt, angina pectoris)

Han hadde betydeleg risiko for koronar hjartesjukdom gjennom familiær disposisjon, røyking og høgt kolesterol.

Akutt oppstått trombe i høgre koronararterie førde til manglande blodforsyning til nedre vegg i venstre ventrikkel. Trombolytisk behandling har ført til delvis opning av arterien og gjenoppretting av blodstraumen raskt, derfor vart hjerteinfarktet lite.

Diagnosen hjarteinfarkt vart stilt frå sjukehistorien med sterke sentrale brystsmerter, forandringar i EKG og påvisning av økte infarktmarkører i blodet.

Koronar angiografi viser trang stenose i høgre koronararterie med utsjånad som ved trombe i arteriosklerotisk plaque med delvis gjenoppretta blodstraum i arterien, men det var normale forhold ved venstre koronararterie. Angiografi av venstre ventrikkel viste litt redusert kontraksjonsevne i nedre vegg, men normal kontraksjon i forveggen.

Han vart behandla med koronar angioplastikk (utblokking) av det trange partiet i høgre koronararterie. Han får medikament for å redusera risikoen for nye tromber i arterien (acetylsalisylsyre), og han prøver å leggja om levesettet med mindre feitt i kosten og utan røyk.

Fagmiljø: Mikrobiologi

Utarbeidet av Kåre Bergh sept. 97

Hanne går i 8. klasse i ungdomsskolen, har to yngre søsken. Hun har tidligere ikke vært syk av betydning, aldri vært hospitalisert. Familien bor i enebolig, mor og far er begge i arbeid.

En morgen i februar klager Hanne over at hun føler seg syk, litt vondt i halsen, noe hodepine og smerter i hele kroppen og har temperatur på 38,7 ^oC. Da det er en del influensa i distriktet tror foreldrene at det er det Hanne holder på å utvikle. Hun holder seg hjemme fra skolen og blir dårligere utover dagen. Da far kommer hjem ved 16-tiden, er Hanne litt omtåket, ligger i en døs og temperaturen måles til 40,9 ^oC. Far ringer etter legevakten som kommer ved 18-tiden. Ved undersøkelsen finner legen at hun er noe desorientert, noe nakkestiv og at hun spredt på kroppen har noen petekkier («småblødninger» i huden). Blodtrykket måles til 105/70 mm Hg. Hanne innlegges umiddelbart på Barneklinikken under mistanke om «smittsom hjernehinnebetennelse».

I mottagelsen på sykehuset blir Hanne undersøkt av vakthavende lege, det henges opp intravenøs væsketillførsel, blodprøves takes og det gjøres spinalpunksjon. Spinalvæsken er tydelig blakket. Etter at 2 blodkulturer er tatt, startes det umiddelbart med intravenøs antibiotika behandling med Penicillin G og Kloramfenikol.

Laboratorieprøvene tatt ved innkomst viser: (normalverdier i parentes)

Blodprøver: Hemoglobin 14.5 g/dl (11.5-15.0 ), leukocytter 22.8 10⁹/l ( 3.7-10.0 x 10⁹/l). trombocytter 123 x10⁹/l (150-400 x 10⁹/l), SR 19 mm/time (<10 mm/time), CRP 275 mg/l ( < 5 mg/l). Blodutstryk viser 90 % nøytrofile granulucytter ( 45- 75 %), 7 % lymfocytter ( 21 - 43 %), 3 % monocytter ( 2-10 %).

Spinalvæske-undersøkelse: Leukocytter 3500 x10⁶/l. ( < 3 x10⁶/l), protein 2.2 g/l (0,15-0.5 g/l).

Et par timer etter innkomsten får Hanne et par minutters krampeanfall, som behandles med diazepam intravenøst. Det besluttes at Hanne skal intuberes og legges på respirator.

Dagen etter innkomst rapporterer mikrobiologisk laboratorium om funn av Gram-negative diplokokker i spinalvæske og blodkulturer, og det kommer så oppvekst av Neisseria meningitidis serogruppe C. Hannes to yngre søsken får penicillin-tabletter til bruk i én uke (Helsedirektoratets forskrift). Kommunelegen setter så igang vaksinasjon av hele Hannes familie, nære venner og skoleklasse.