Utvalget har bestått av følgende medlemmer:

Seksjonsoverlege Olav Sletvold (leder)

Assistentlege Stig A. Slørdahl (sekretær)

Seksjonsoverlege Leif Bjermer

Avdelingssykepleier Bodil Glasø

Seksjonsoverlege Lars Hegrenes

Avdelingssykepleier Ingegerd Iversen

Overlege Per Martin Kleveland

Ass. oversykepleier Karen Hogstad Lund

Kontorleder Turid Lundemo

Oversykepleier Torstein Strand

Oversykepleier Sigrunn Svarva

Utvalget ble oppnevnt av avdelingsledelsen for å utrede muligheter for og konsekvenser av at Kardiologisk seksjon og Seksjon for lungesykdommer eventuelt omgjøres til egne budsjettansvarlige enheter/ avdelinger. Initiativet til opprettelsen av utvalget kom fra klinikkledelsen.

Utvalgets målsetting for arbeidet har vært at pasienter som omfattes av fagfeltet indremedisin og de ulike subspesialiteter skal få riktig behandling til riktig tidspunkt på riktig sted, slik at lokal-, sentral-, og regionsykehusfunksjoner ivaretas optimalt. Videre har utvalget ønsket å sette arbeidet med utredningen i relasjon til det fremtidige RiT 2000 som vil splitte opp faget indremedisin på ulike senter. Utvalget har derfor vært opptatt av at de eventuelle endringer som skjer har føringer mot den nye strukturen. De indremedisinske seksjonene vil bli klart mer autonome innenfor det nye sykehuset. En endring må sikre:

1. Effektiv ressursutnytting

2. Spesialistutdannelsen i indremedisin

3. Grenspesialistutdanningen

4. Universitetsfunksjonene

Punktene 2-4 berører i særlig grad legetjenesten. Derfor vil momenter vedrørende legebemanning, utdanning og modeller for vaktorganisatorisk samarbeid bli omtalt spesielt.

De ulike seksjoner vil per 1.1.97 ha følgende bemanning (stillinger):

Kardiologisk seksjon (65 senger+2 dagpost)

14 overleger (inklusiv 1 overlege i rotasjon)

4 B-gren

4 rotasjon

Seksjon for lungesykdommer (50 senger)

6 overleger + 1 overlege resp.fys.lab.(+ 1 bist.)

3 B-gren

3 rotasjon

Endokrinologisk seksjon (8 senger)

3 overleger (+ 1 bist.)

1 B-gren

1 rotasjon

Gastroenterologisk seksjon (16 senger)

4 overleger (+avd.ol.40%+ 2 bist.)

2 B-gren

1 rotasjon

Geriatrisk seksjon (9 senger)

2 overleger

2 B-gren

1 rotasjon

Hematologisk seksjon (16 senger)

3 overleger + 1 overlege eng.

2 B-gren

1 rotasjon

Seksjon for infeksjonssykdommer (21 senger)

2 overleger

1 B-gren

1 rotasjon

Seksjon for nyresykdommer (13 senger)

4 overleger

1 B-gren

1 rotasjon

Slagenheten (15 senger)

2 overleger (sannsynlig 3)

1 rotasjon

Ved en eventuell oppdeling i 3 avdelinger vil den resterende Medisinsk avdeling ha:

98 senger

21 overleger

9 B-gren

7 rotasjon

3 fordypningsstillinger

Kardiologisk seksjon

117 stillinger (1/1)- ca 150 personer er ansatt i disse stillingene

Seksjon for lungesykdommer

62 ¼ stillinger (1/1)

Resterende Medisinsk avdeling

155 stillinger (1/1)

Kardiologisk seksjon

7 ½ stillinger- 8 personer ansatt

Seksjon for lungesykdommer

5 ½ stillinger- 6 personer ansatt

Resterende Medisinsk avdeling

14,5 stilling- 19 personer ansatt

+ Administrasjon 3 stillinger- 3 personer ansatt

+ Medisinsk poliklinikk 1 stilling- 1 person ansatt

Dette innebærer status quo og ingen endringer i fordelingen av oppgaver. Fordelene er en samlet og koordinert drift hvor man har mange års erfaring med å løse problemer som en samlet enhet. Fordeling av pasienter, ressurser, utdannelse, undervisning, ansettelser skjer samlet innenfor det indremedisinske fagfelt. En samlet Medisinsk avdeling vil kunne være en motvekt til den økende subspesialiseringen og oppsplittingen av faget indremedisin hvor den generelle indremedisinske kompetanse blir dårligere.

Ulempene er en stor organisasjon med mindre fleksibilitet enn ved mindre enheter, og slik det fungerer i dag med alt for lite administrative ressurser. Det vil heller ikke skje en tilpasning mot RiT 2000.

Det er allerede i dag foreslått en del endringer for Medisinsk avdeling i budsjettforslaget for 1997. Klinikkledelsen anbefaler opprettelse av en seksjonsoversykepleier ved hver seksjon i høyblokka, slik at sykepleiertjenesten blir seksjonert tilsvarende som på legesiden.

Kardiologisk seksjon og Seksjon for lungesykdommer blir mer selvstendige enheter innenfor dagens seksjonssystem. Det vil si at seksjonene får budsjettansvar for den seksjonsspesifikke del av driften, får ansvar for ansettelser av seksjonsspesifikkt personale, disponerer sine kjerneareal selv, utstyrsprioritering innenfor gitte rammer, styrer sine egne bakvaktsordninger, ansvar for egen poliklinikk og tar hånd om klagesaker.

Dette innebærer at fellesfunksjoner som mottakelse og vaktsystem forblir administrert av avdelingsledelsen samt de andre ansvarsområder av generell karakter som ansettelser av rotasjonskandidater, spesialistutdannelsen i indremedisin, undervisningsutvalg, fellesarealer, klagesaker som vedrører flere enheter og undervisning av medisinerstudenter. Samtidig bevarer man fleksibiliteten vedrørende plassering og forflytning av indremedisinske pasienter innenfor avdelingen.

Denne modellen vil kreve en opprustning av det administrative apparat ved de to seksjonene med økt sekretærhjelp og tilsetting av assisterende seksjonsoverleger. I tillegg bør den resterende Medisinsk avdeling få økt sine administrative ressurser i noe større grad fordi en slik seksjonering vil gi generelt økt behov for administrative ressurser, samtidig at det er helt klart at dagens Medisinsk avdeling har for lite slike ressurser. En saksbehandler/ konsulent ansatt hos Avdelingsledelsen kunne bistå de to mer selvstendige seksjonene i saksbehandling og praktisk gjennomføring av ansettelser og andre mer rutinepregede kontorfunksjoner. Seksjonsoverlegene ved de to seksjonene vil få økt ansvar og myndighet og må avlønnes mer som en avdelingsoverlege. Det er funksjonene og ansvaret som må være grunnen til økt avlønning og ikke at de beholder seksjonsoverlegetittelen.

På de områder Kardiologisk seksjon og Seksjon for lungesykdommer får ansvar og myndighet over den seksjonsspesifikke del av driften, er det naturlig at de her forholder seg direkte til Klinikkledelsen som administrativ overordnet. På alle områder som gjelder fellesfunksjoner blir tjenestevei som tidligere via Avdelingsoverlegen. For at en slik ordning skal fungere krever det at Klinikkledelsen henviser alle saker som går på fellesfunksjoner til Avdelingsledelsen og seksjonsoverlegene utøver et fornuftig skjønn.

Fordelene med denne modellen er flere. Denne modellen kan gi økt kobling mellom ansvar og myndighet og kan åpne for økt effektivisering og fleksibilitet. Hvis modellen fungerer kan den på sikt åpne for at tilsvarende selvstendiggjøring av de andre seksjonene og på den måte forberede seksjonene til den nye strukturen innenfor RiT 2000. Det er viktig at seksjonene fungerer autonomt når de skal inn i nye medisinsk faglige og administrative sammenhenger i RiT 2000. De endringer som foreslås her kan være første trinn på en utvikling hvor alle seksjonene får budsjettansvar for den seksjonsspesifikke del av driften, får ansvar for ansettelser av seksjonsspesifikkt personale, disponerer sine kjerneareal selv, utstyrsprioritering innenfor gitte rammer, styrer sine egne bakvaktsordninger og tar hånd om klagesaker.

Avdelingsledelsens rolle vil dermed over tid bli mer et koordinerende ledd som har ansvar for fellesfunksjoner og en slags stabsfunksjon overfor seksjonene når det gjelder saksbehandling. Et organ som ivaretar fellesfunksjoner og faget indremedisin må være med i det nye RiT 2000, og en utvikling som er skissert her kan danne grunnlaget for dette innenfor dagens system. Det er helt naturlig at de to seksjonene som får ansvar for den seksjonsspesifikke del av driften blir en naturlig del av klinikkråd og andre fora på lik linje med avdelinger som Kreft og Hud.

Felles vakt og mottakelsesfunksjon vil maksimalt utnytte det mannskap som til en hver tid er i primærvaktskiktet. De andre seksjonene vil til sammen ha langt flere vakthavende leger enn de to seksjonene som blir mer selvstendig slik at vaktbelastningen på de seksjonene blir langt mindre enn med egne vaktteam som synes urealistisk innenfor dagens system. En seksjonert primærvakt kan godt gjennomføres innenfor denne modellen, men for Kardiologisk seksjon og Seksjon for lungesykdommer vil det måtte føre til redusert antall underordnede leger ved sengepostene hvis de funksjoner som de har i dag skal ivaretas. En løsning kan selvfølgelig være å plassere overleger i mottakelsen på dagtid. Seksjon for lungesykdommer vil gjennomsnittlig hver dag ta i mot 5-6 pasienter og tilsvarendes tall for Kardiologisk seksjon inklusiv den nye enheten ved B9 vil være 12-13 pasienter, med henholdsvis 6 og 9 primærvakter som skal være med å dekke hele året og som erfaringsmessig vil ha vakante stillinger i perioder.

Det er uttrykt mye frustrasjon ved seksjonene vedrørende underordnede legers fravær pga vakter, kurs, fordypning og avspassering. Mange oppfatter at det blir stor diskontinuitet ved seksjonene og vanskelig å planlegge driften. I forbindelse med utvalgsarbeidet ble det lagt fram erfaringer fra Ullevål hvor man har konsentrert periodene med vakt, fordypning og avspassering slik at de underordnede får perioder på 7 uker hvor de er tilstede på postene daglig. Utvalget har ikke sett det som sitt mandat å utrede og foreslå endringer når det gjelder hvordan vaktperiodene er satt sammen rent praktisk, men ser behover for at dette vurderes i en annen sammenheng.

Modellen vil også bevare mye av felleskapet innenfor avdelingen med felles undervisningsmøter og struktur av utdannelsen. Felles avdeling vil gjøre det enklere overfor tillitsmannsapparatet med felles tillitsvalgte. Flere må derfor ikke involveres hver gang det foreligger saker som går på tvers av enhetene. Ulempene kan være at de selvstendige seksjonene ikke synes de har nok frihet og at det fortsatt er et ledd mellom dem og klinikkledelsen på flere områder. En slik modell kan også virke mot sin hensikt med mindre effektivitet fordi det blir vanskeligere å samhandle mellom seksjonene. Ansettelser vil bli spredt på flere hender og det er et arbeid som krever mange formaliteter og nøyaktighet pga kompliserte avtaleverk. Dette er et eksempel på at en endring kan være med å bidra til at seksjonsoverlegene ved de to nye seksjonene stort sett blir administratorer som ikke får tid til klinikk og forskning.

Innenfor denne modellen kan man også dele Medisinsk avdeling inn i tre avdelinger, men med bevarte fellesfunksjoner. Ved Ullevål sykehus blir en del av fellesfunksjonene ivaretatt av klinikkledelsen som ansetter rotasjonskandidater. Det er ingen signaler i det klinikkledelsen har gitt som skulle tilse at de ønsker å overta slike funksjoner. I sitt brev til avdelingsledelsen foreslår de eventuelt at avdelingsoverlegen ved den resterende Medisinsk avdeling beholder de funksjoner som er felles. Dette er egentlig et identisk forslag med å gjøre de to seksjonene mer selvstendig innenfor dagens struktur bare at seksjonsoverlegene ved de to avdelingene vil bli avdelingsoverleger og enhetene avdelinger i navnet. Fordelen med dette vil være at de blir likestilt med de andre avdelingene innenfor Medisinsk klinikk som Kreftavdelingen og Hudavdelingen, men teknisk sett bør dette også kunne løses innenfor den nåværende struktur som foreslått over.

Noen har foreslått en større deling vedrørende vakttjenesten slik at Seksjon for lungesykdommer og Kardiologisk seksjon tar hånd om sin egen vakttjeneste på dagtig og felles tjeneste på nattestid. For lungeavdelingen sitt vedkommende vil det være nok med en vakthavende til å dekke mottak av pasienter og tilstedeværelse på avdelingen utenom arbeidstid. Allikevel vil det bli forstyrrende ved ettermiddagsvisitten og ellers utenom vanlig arbeidstid hvis det kommer 2-3 lungepasienter samtidig i Mottakelsen, noe som ikke skjer helt sjelden. Det vil da ikke være noe avlastning i systemet og 6 primærvakter gjør det umulig å ha to tilstede. Alternativ vil være at bakvakten får tilstedevakt fram til natten og går inn i primærlegens oppgaver i tillegg til bakvaktens oppgaver. Samtidig må disse 6 primærvaktene være med å rotere om ta nattevakter da det er lite sannsynlig at de andre seksjonene og primærvaktene vil godta at visse seksjoner/avdelinger blir fritatt for nattarbeid.

For Kardiologisk seksjon sitt vedkommende må de sannsynligvis ha to leger med primærvaktoppgaver på dagtid og fram til natten pga mange innleggelser, tre sengeposter og overvåkningsavdeling. De vil etter dagens norm ha 9 leger til denne oppgaven. Uansett er det selvfølgelig løsbart med økt innsats fra bakvakter og overleger, men kan synes lite attraktivt for enkelte. Systemet i dag fungerer svært greitt i vaktsituasjonen og det sikrer at utdanningskandidatene får ta i mot en variasjon av pasienter. Ved ansettelse av tilstrekkelig antall primærvakter ved de to seksjonene vil selvfølgelig disse vurderingene bli en annen. Et annet problem innenfor dagens system er å kunne foreta øyeblikkelig hjelp spesialistvurderinger for å unngå innleggelser og gi pasientene et bedre tilbud. Det har vært flere forslag om at Medisinsk avdeling burde ha en øyeblikkelig hjelp poliklinikk og målet må være at det finnes spesialister på dagtid som kan gå inn å gjøre slike vurderinger. Fra Seksjon for lungesykdommer er det fremmet forslag om en spesialistdagvakt i lungemedisin og kardiologi, og slike ordninger vil være med å bedre tilbudet til pasientene, avlaste Mottakelsen, gi veiledning til primærvaktene og være til stor hjelp for primærhelsetjenesten.

Sykepleierene ser det som en fordel at den foreslåtte opprettelse av seksjonsoversykepleiere blir gjennomført. Dette vil bli en opprustning av det administrative apparat på sykepleiesiden. Samtidig vil modellen med bevarte seksjoner bevare mye av fellesskapet på sykepleiesiden innenfor avdelingen. Sykepleierene har i dag ukentlig fellesundervisning som går på tvers av seksjonene. Oversykepleiers kontor bruker i dag mye tid på forflytning og plassering av indremedisinske pasienter. Større selvstyre gir større problemer med forflytning mellom enhetene, men med bevart avdelingsledelse vil dette fortsatt kunne bli ivaretatt på en grei måte. Oversykepleiers kontor har i dag ansvar for ansettelsessaker og dette vil ved en økt seksjonering bli overført til de ulike seksjoner. Allikevel vil det være en fordel om oversykepleier deltar i koordineringen av ansettelsessaker siden mange sykepleiere søker arbeid ved flere seksjoner samtidig. Et annet viktig poeng ved en bevart avdelingsstruktur er mulighetene til forflytting av personell ved ferier og en koordinering av ekstravakter.

Ved den seksjonering som er foreslått på sykepleiersiden er det viktig at man nå gjør de endringer som er nødvendig for å få en helhetlig og oversiktlig organisasjon. Avdelingsoverlegen ved Medisinsk avdeling bør ha en oversykepleier som er likestilt innenfor dagens system med todelt enhetlig ledelse. Ved opprettelsen av seksjonsoversykepleiere bør disse ha tilsvarende oppgaver og ansvar overfor seksjonen som oversykepleierene ved Infeksjonsposten og Seksjon for lungesykdommer har i dag. Dette vil gi seksjonsoversykepleiere som er tilsvarende likestilt med seksjonsoverlegene. Ved en økt selvstendiggjøring av Seksjon for lungesykdommer og Kardiologisk seksjon er det naturlig at seksjonsoversykepleierene forholder seg direkte overfor klinikkoversykepleier på de områder som er seksjonsspesifikke, mens fellesfunksjoner som ekstravaktsentral og andre koordinerende oppgaver går via oversykepleier. Her ser man for seg en utvikling tilsvarende den på legesiden, at avdelingsoversykepleier blir mer et koordinerende organ for fellesfunksjoner og med en stabsfunksjon overfor seksjonsoversykepleierene.

På kontorsiden dekker i dag Seksjon for lungesykdommer sine egne behov og skriver selv sine egne journaler. De deltar heller ikke i den vakttjeneste som finnes ved de andre seksjonene. Seksjonens selvstendighet på kontorsiden henger nok sammen med at de var en egen avdeling for inntil få år siden og har dermed bevart mye av sin selvstendighet selv om de administrativt står under kontorleder. Kardiologisk seksjon dekker ikke sine egne behov per dato på kontorsiden og er avhengig av hjelp fra andre seksjoner særlig når det gjelder journalskrivingen. Ved en økt selvstendighet av de to seksjonene vil det være naturlig at de dekker sin skrivefunksjon selv utenom eventuelle vaktordninger i Mottakelsen. De to seksjonene må ha egne kontoransatte med administrative oppgaver slik at de kan ta hånd om egen virksomhet. Kontorleder vil få en funksjon mer som den som finnes overfor Seksjon for lungesykdommer i dag.

Medisinsk avdeling blir delt i en hjerteavdeling, en lungeavdeling og en generell medisinsk avdeling. Disse avdelingene vil være uavhengige administrative enheter, men kan selvfølgelig opprette samarbeidsrutiner vedr. rotasjonsordninger og undervisningsmøter. Tunge indremedisinske pasienter med multiorganplager kan eventuelt fordeles etter en fordelingsnøkkel i Mottakelsen (jmf. Ullevål). Fordeling mellom avdelingene må foregå etter dagens prinsipp mellom Kirurgisk avdeling og Medisinsk avdeling- litt rutiner -litt historie -litt klinisk skjønn og noe «survival of the fittest». Plasshensyn vil fort være en saga blott vedrørende fordeling fordi det strider mot konseptet om selvstendige avdelinger.

Avdelingene vil få adskilte areal, hver avdeling må ta ansvar for sin del av spesialistutdannelsen i indremedisin og se til at kandidatene får akseptabel rotasjon. Arealvurderingene må poengteres spesielt siden avdelingen i dag har et skrikende behov for større areal, og en oppdeling i tre adskilte avdelinger vil gi økte arealbehov. Vakttjenesten vil bli delt og totalt sett vil en slik deling medføre en betydelig økt møtevirksomhet. Dette fordi mange av dagens fellesfunksjoner må løses kontinuerlig med møter hvor tillitsvalgte fra tre avdelinger ofte skal inn i bildet. Det blir lite smidighet vedr. ansatte, og ved vakante stillinger ved de to minste avdelingene kan det i perioder bli 3-4 til å dekke vakttjeneste, og også ferier og høytider vil gi store problemer. Både Kardiologisk seksjon og Seksjon for lungesykdommer må bli tilført legestillinger for å kunne gjennomføre vakttjenesten med et eget primærvaktskikt.

Selvfølgelig vil en slik deling medføre fordeler. Andre indremedisinske virksomheter vil ikke kunne virke forstyrrende på dagens virksomhet. Avdelingsledelsen har full kontroll over driften - ikke bare problemene. Fellesfunskjoner kan bli neglisjert med resultat at for eksempel spesialistutdannelsen i indremedisin ikke oppfyller de strenge kriterier som i dag finnes.

På sykepleiesiden vil det bli særlig problemer med forflytting/ omplassering av pasienter, ferieavvikling/ avvikling av høytider, grunnlaget for felles undervisning og til slutt vil flere koordineringsoppgaver bli vanskeligere. I dag finnes det en ekstravaktsentral som betjener alle medisinske sengeposter og ved en oppsplitting i egne avdelinger vil slikt arbeid bli vanskelig. Et annet problem er hvordan nattavdelings- sykepleier skal fungere innenfor et slikt system.

På kontorsiden er det særlig Kardiologisk seksjon som må styrkes ved en oppdeling i egne avdelinger, og det må ansettes en administrativ leder for hver enkelt avdeling. En oppdeling i tre selvstendige avdelinger vil være en svært stor omlegging av driften like før en ny omlegging som kommer i forbindelse med RiT 2000. Det virker som det er liten interesse å foreta en slik dyptgripende endring av driften på nåværende tidspunkt.

Utvalget ønsker ikke ut fra dagens situasjon å foreslå opprettelsen av to nye avdelinger, men at Kardiologisk seksjon og Seksjon for lungesykdommer får en økt selvstendig stilling innenfor dagens avdelingsstruktur som diskutert under modell nr.2. Det vil si at de to seksjonene får budsjettansvar for den seksjonsspesifikke del av driften, får ansvar for ansettelser av seksjonsspesifikkt personale, disponerer sine kjerneareal selv, utstyrsprioritering innenfor gitte rammer, styrer sine egne bakvaktsordninger, ansvar for egen poliklinikk og tar hånd om klagesaker. Samtidig forholder seksjonene seg direkte overfor klinikkledelsen på disse områdene, mens alle fellesfunksjoner blir ivaretatt av avdelingsledelsen.

En slik omlegging kan ikke foregå uten at avdelingen som helhet blir tilført ressurser og stillinger på den administrative siden. På legesiden må det ansettes assisterende seksjonsoverleger ved de to seksjonene og det må ansettes en stedfortreder for avdelingsoverlegen. Avdelingsledelsen bør også få ansatt en saksbehandler/ konsulent for å styrke det administrative apparat. En slik saksbehandler bør være tilgjengelig for de to seksjonsoverlegene ved Kardiologisk seksjon og Seksjon for lungesykdommer, slik at disse kan få avlastning i mer rutinepreget saksbehandling og dette vil sikre at saksbehandlingen blir i tråd med regler og lovverk (for eks. i ansettelsessaker).

På sykepleiesiden bør det ansettes seksjonsoversykepleiere som går inn i seksjonsledelsen på linje med seksjonsoverlegene. Det bør bare være en oversykepleier ved avdelingen og derfor bør alle seksjoner ha seksjonsoversykepleiere. Ved de to største seksjonene som blir mer selvstendige bør det også være assisterende seksjonsoversykepleiere.

På kontorsiden bør Kardiologisk seksjon og Seksjon for lungesykdommer i størst mulig grad dekke sine egne kontortjenester. Kardiologisk seksjon har per dato ikke god nok bemanning til dette og økt kontorbemanning der vil være nødvendig for å gjennomføre endringen.

Utvalget ønsker å poengtere at de endringer som er foreslått ses i sammenheng med den nye strukturen innenfor RiT 2000. En overføring av ansvar og myndighet for den seksjonsspesifikke del av driften til Kardiologisk seksjon og Seksjon for lungesykdommer kan være første trinn i en utvikling hvor seksjonene ved Medisinsk avdeling blir mer autonome og selvstendige. Dette vil forberede seksjonene til å møte nye administrative utfordringer i forbindelse med senterdannelsene i RiT 2000 og omgjøre avdelingsledelsen til mer ansvarlig for fellesfunksjoner, koordinering og ivaretaking av faget indremedisin, mens saksgangen i seksjonsspesifikke saker kan gå direkte til klinikkledelsen. Det er vanskelig å se meningen i at store medisinske seksjoner ikke skal møte i klinikkråd på linje med små enheter som Hudavdelingen og Kreftavdelingen.

Medisinsk avdeling og faget indremedisin står overfor store utfordringer i forbindelse med RiT 2000. Det er helt klart at RiT fortsatt må ha et koordinerende organ for faget indremedisin og spesialistutdannelsen innenfor RiT 2000. Den utvikling og det forslag som her skisseres av utvalget kan være med å utvikle dette organ ut fra dagens avdelingsledelse. Utvalgets forslag forutsetter at både klinikkledelsen og seksjonsledelsen ser til at alle saker som går på fellesfunksjoner fortsatt går gjennom avdelingsledelsen og at den administrativt er informert om viktige saker.

Klinikkledelse

Avdelingsledelse

Seksjoner

Seksjon Seksjon Lunge Hjerte

Denne figuren viser hvordan utvalget kan tenke seg de administrative forhold etter at Seksjon for lungesykdommer og Kardiologisk seksjon blir mer selvstendige seksjoner. Alle forhold som angår fellesfunksjoner skal fortsatt gå via avdelingsledelsen, mens i seksjonsspesifikke forhold er det en direkte forbindelse mellom seksjonene og klinikkledelsen. På sikt kan man tenke seg en gradvis selvstendiggjøring av de andre seksjonene fram mot RiT 2000.

Utvalget går inn for at Seksjon for lungesykdommer og Kardiologisk seksjon får en langt større styringsrett over egen virksomhet og en direkte linje til klinikkledelsen i de seksjonsspesifikke forhold. Samtidig ønsker utvalget å beholde Medisinsk avdeling som en enhet fram mot RiT 2000, men at det arbeides videre for å gi andre seksjoner tilsvarende forhold som de to nevnte seksjoner. Utvalget vil gå inn for at alle medisinske seksjoner får seksjonsoversykepleiere og at det bør bare være en avdelingsoversykepleier ved avdelingen. For at de endringer som utvalget foreslår skal bli mulige må det administrative apparat bli styrket ved avdelingen som helhet og ved de to seksjonene som er foreslått selvstendiggjort.

2.10.96